Adjektivets former
På norsk tar adjektivet form etter substantivet eller pronomenet som det beskriver. De fleste adjektivene har tre former: maskulin/feminin, nøytrum og plural. Adjektivene bøyes også i ubestemt og bestemt form.
1. Ubestemt form foran et substantiv
Adjektivet har disse formene når det står foran et substantiv i ubestemt form:
| Maskulin (Hankjønn) | Feminin (Hunkjønn) | Nøytrum (Intetkjønn) | Plural (Flertall) |
|---|---|---|---|
en rask hund | ei rask jente | et raskt tog | raske biler |
en fin genser | ei fin jakke | et fint hus | fine kaker |
en varm kopp | ei varm lue | et varmt rom | varme dager |
2. Adjektiv etter substantivet (være / bli)
Noen ganger står adjektivet etter substantivet, spesielt når vi har verbene 'å være' eller 'å bli'. Substantivet kan være i bestemt eller ubestemt form, men adjektivet må stå i ubestemt form:
| Maskulin | Feminin | Nøytrum | Plural |
|---|---|---|---|
En katt er rask. | Ei jente er snill. | Et tog er raskt. | To hester er sterke. |
Katten er rask. | Jenta er snill. | Toget er raskt. | Hestene er sterke. |
Bilen blir ren. | Jakka blir tørr. | Huset blir fint. | Dagene blir lyse. |
Spesialregel: Adjektiv i nøytrum ved smak, mat og mening (Sjokolade er godt)
Når vi beskriver smak, mat og drikke eller uttrykker en generell mening med verbene 'å være' eller 'å bli', bruker vi ofte adjektivet i nøytrum (-t), selv om substantivet er hankjønn eller hunkjønn. Dette skyldes at en handling er underforstått: «[Å spise] sjokolade er godt», «[Å drikke] kaffe er dyrt»:
| Konkret ting (vanlig bøyning) | Generell smak / mening (nøytrum) | Underforstått handling |
|---|---|---|
Sjokoladen er god. | Sjokolade er godt. | Å spise sjokolade er godt. |
Fisken er fersk og god. | Fisk er sunt. | Å spise fisk er sunt. |
Kaka er søt. | Kake er usunt. | Å spise kake er usunt. |
Jusen er kald. | Jus er godt og sunt. | Å drikke jus er sunt. |
Frukten er moden. | Frukt er dyrt. | Å kjøpe frukt er dyrt. |
3. Spesielle former i ubestemt form
Vi har noen kategorier med adjektiv som har spesielle former i ubestemt form. Dette er ikke irregulære adjektiv, men regler som vi kan generalisere for mange adjektiv:
Adjektiv på –el, –er og –en har kontraksjon i flertall:
Korte adjektiv som slutter på vokal har –tt i nøytrum:
Adjektiv som slutter på –ig har ikke –t i nøytrum:
Adjektiv som slutter på konsonant + t får ikke ekstra –t i nøytrum:
Adjektiv som slutter på –e er like i alle formene:
Nasjonaliteter på –sk og lange adjektiv på –sk har ikke –t i nøytrum:
4. Irregulære adjektiv (bra, glad, liten)
Disse adjektivene er irregulære og har spesielle former som må læres utenat:
| Grunnform | Maskulin (en) | Feminin (ei) | Nøytrum (et) | Plural (flere) |
|---|---|---|---|---|
bra | en bra film | ei bra bok | et bra forslag | bra filmer |
glad | en glad gutt | ei glad jente | et glad barn | glade barn |
liten | en liten hund | ei lita jente | et lite hus | små hunder |
5. Bestemt form
Adjektivet må ha en artikkel når det står foran et substantiv i bestemt form. Substantivets kjønn og tall bestemmer hvilken artikkel vi skal ha. Vi bruker alltid plural av adjektivet (-e) foran substantiv i bestemt form:
| Kjønn / Tall | Bestemt artikkel + Adjektiv + Substantiv |
|---|---|
Maskulin | den fine bilen (den + adjektiv(-e) + -en) |
Feminin | den fine jakka (den + adjektiv(-e) + -a) |
Nøytrum | det fine huset (det + adjektiv(-e) + -et) |
Plural | de fine bilene (de + adjektiv(-e) + -ene) |
6. Adjektiv sammen med possessivt pronomen
Possessivt pronomen kan stå foran eller etter substantivet på norsk. Det har også konsekvenser for adjektivet hvilken struktur vi velger:
1. Når det possessive pronomenet står etter substantivet (vanligst i dagligtale):
Substantivet må være i bestemt form. Derfor må også adjektivet være i bestemt form og ha artikkel:
2. Når pronomenet står foran substantivet (mer formelt):
Adjektivet står mellom pronomenet og substantivet. Adjektivet står alltid i bestemt form (-e), men UTEN artikkel i denne strukturen: