adverbA2
Setningsadverb og deres plassering
Setningsadverb er en gruppe adverb som modifiserer hele setningen og har en bestemt plass i setningsstrukturen. Hovedregelen er at de står etter verbet i helsetninger, og foran verbet i leddsetninger. Ut fra bevegelighet deles de inn i fire grupper: de som kun kan stå på adverbplassen, de som kan stå først, de som kan stå sist, og de som kan stå overalt.
1. Hva er et setningsadverb og gullregelen for plassering
Setningsadverb er en spesiell gruppe adverb som bestemmer eller farger hele setningens innhold. Det vanligste setningsadverbet er 'ikke'. Når du først har lært hvor 'ikke' skal stå, vet du nøyaktig hvor alle andre setningsadverb skal plasseres! Hovedregelen er enkel og streng:
Setningstype
Helsetning (hovedsetning)
Posisjon for setningsadverbet
ETTER det bøyde verbet (V1)
Huskeregel
Subjekt + VERB + Setningsadverb
Eksempel med 'ikke'
Jeg har IKKE vasket håret i dag.
Setningstype
Leddsetning (underordnet)
Posisjon for setningsadverbet
FORAN det bøyde verbet (V1)
Huskeregel
Subjunksjon + Subjekt + Setningsadverb + VERB (S-S-V)
Eksempel med 'ikke'
...fordi jeg IKKE har vasket håret i dag.
| Setningstype | Posisjon for setningsadverbet | Huskeregel | Eksempel med 'ikke' |
|---|---|---|---|
Helsetning (hovedsetning) | ETTER det bøyde verbet (V1) | Subjekt + VERB + Setningsadverb | Jeg har IKKE vasket håret i dag. |
Leddsetning (underordnet) | FORAN det bøyde verbet (V1) | Subjunksjon + Subjekt + Setningsadverb + VERB (S-S-V) | ...fordi jeg IKKE har vasket håret i dag. |
Du må huske hvilke ord som er setningsadverb, for betydningen forteller det ikke alltid: Noen uttrykker tid (sjelden, aldri), men oppfører seg helt annerledes enn vanlige tidsadverbialer.
2. Gruppe 1: Setningsadverb som BARE kan stå på adverbplassen
Disse ordene har fast og låst plass. De kan ALDRI stå først i helsetningen, og heller ikke sist. De står midtstilt etter verbet i helsetning, og før verbet i leddsetning:
Setningsadverb
ikke
Betydning
ikke (nektelse)
I helsetningen (etter V1)
Jeg har IKKE vasket håret i dag.
I leddsetningen (foran V1)
Jeg vil ikke gå ut fordi jeg IKKE har vasket håret i dag.
Setningsadverb
gjerne
Betydning
gjerne (med glede / vil helst)
I helsetningen (etter V1)
Han vil GJERNE hjelpe deg.
I leddsetningen (foran V1)
Han sier at han GJERNE vil hjelpe deg.
Setningsadverb
neppe
Betydning
neppe (lite sannsynlig)
I helsetningen (etter V1)
Hun kommer NEPPE på fest.
I leddsetningen (foran V1)
Vi tenkte at hun NEPPE kommer på fest.
Setningsadverb
nok
Betydning
nok (sannsynligvis / antakelig)
I helsetningen (etter V1)
Vi kjøper NOK flere bøker.
I leddsetningen (foran V1)
Jeg tenkte at dere NOK kjøper flere bøker.
Setningsadverb
sikkert
Betydning
sikkert (ganske sikkert)
I helsetningen (etter V1)
Du har SIKKERT sett nordlys.
I leddsetningen (foran V1)
De tenkte at jeg SIKKERT hadde sett nordlys.
Setningsadverb
sjelden
Betydning
sjelden (nesten aldri)
I helsetningen (etter V1)
De lager SJELDEN mat hjemme.
I leddsetningen (foran V1)
De fortalte at de SJELDEN lager mat hjemme.
Setningsadverb
bare
Betydning
bare (kun / utelukkende)
I helsetningen (etter V1)
Jeg liker BARE én av naboene mine.
I leddsetningen (foran V1)
Hun sier at hun BARE liker én av naboene sine.
| Setningsadverb | Betydning | I helsetningen (etter V1) | I leddsetningen (foran V1) |
|---|---|---|---|
ikke | ikke (nektelse) | Jeg har IKKE vasket håret i dag. | Jeg vil ikke gå ut fordi jeg IKKE har vasket håret i dag. |
gjerne | gjerne (med glede / vil helst) | Han vil GJERNE hjelpe deg. | Han sier at han GJERNE vil hjelpe deg. |
neppe | neppe (lite sannsynlig) | Hun kommer NEPPE på fest. | Vi tenkte at hun NEPPE kommer på fest. |
nok | nok (sannsynligvis / antakelig) | Vi kjøper NOK flere bøker. | Jeg tenkte at dere NOK kjøper flere bøker. |
sikkert | sikkert (ganske sikkert) | Du har SIKKERT sett nordlys. | De tenkte at jeg SIKKERT hadde sett nordlys. |
sjelden | sjelden (nesten aldri) | De lager SJELDEN mat hjemme. | De fortalte at de SJELDEN lager mat hjemme. |
bare | bare (kun / utelukkende) | Jeg liker BARE én av naboene mine. | Hun sier at hun BARE liker én av naboene sine. |
3. Gruppe 2 og 3: Setningsadverb som kan stå FØRST eller SIST
Noen setningsadverb har større bevegelsesfrihet i helsetninger. Merk at hvis et adverb plasseres FØRST i helsetningen, utløser det alltid V2-inversjon (verbet på plass 2):
Gruppe 2: Kan stå på adverbplassen ELLER FØRST i helsetningen (dessverre, heldigvis, fremdeles)
Adverb
dessverre
Midt i helsetningen
Jeg kan DESSVERRE ikke hjelpe deg.
Først i helsetningen (V2)
DESSVERRE KAN JEG ikke hjelpe deg.
I leddsetningen
Han sa at han DESSVERRE ikke kunne hjelpe meg.
Adverb
heldigvis
Midt i helsetningen
Jeg har HELDIGVIS tatt med paraply.
Først i helsetningen (V2)
HELDIGVIS HAR JEG tatt med paraply.
I leddsetningen
Hun sa at hun HELDIGVIS hadde tatt med paraply.
Adverb
fremdeles
Midt i helsetningen
Jeg har FREMDELES ikke vært i Bergen.
Først i helsetningen (V2)
FREMDELES HAR JEG ikke vært i Bergen.
I leddsetningen
Han fortalte at han FREMDELES ikke hadde vært i Bergen.
| Adverb | Midt i helsetningen | Først i helsetningen (V2) | I leddsetningen |
|---|---|---|---|
dessverre | Jeg kan DESSVERRE ikke hjelpe deg. | DESSVERRE KAN JEG ikke hjelpe deg. | Han sa at han DESSVERRE ikke kunne hjelpe meg. |
heldigvis | Jeg har HELDIGVIS tatt med paraply. | HELDIGVIS HAR JEG tatt med paraply. | Hun sa at hun HELDIGVIS hadde tatt med paraply. |
fremdeles | Jeg har FREMDELES ikke vært i Bergen. | FREMDELES HAR JEG ikke vært i Bergen. | Han fortalte at han FREMDELES ikke hadde vært i Bergen. |
Gruppe 3: Kan stå på adverbplassen ELLER SIST i helsetningen (ofte, også, heller)
Adverb
ofte
Midt i helsetningen
De spiller OFTE fotball.
Sist i helsetningen
De spiller fotball OFTE.
I leddsetningen
De spurte om vi OFTE spiller fotball.
Adverb
også
Midt i helsetningen
Jeg snakker OGSÅ spansk.
Sist i helsetningen
Jeg snakker spansk OGSÅ.
I leddsetningen
Han sier at han OGSÅ snakker spansk.
Adverb
heller (med nektelse)
Midt i helsetningen
Jeg liker HELLER ikke fisk.
Sist i helsetningen
Jeg liker ikke fisk HELLER.
I leddsetningen
Hun sier at hun HELLER ikke liker fisk.
| Adverb | Midt i helsetningen | Sist i helsetningen | I leddsetningen |
|---|---|---|---|
ofte | De spiller OFTE fotball. | De spiller fotball OFTE. | De spurte om vi OFTE spiller fotball. |
også | Jeg snakker OGSÅ spansk. | Jeg snakker spansk OGSÅ. | Han sier at han OGSÅ snakker spansk. |
heller (med nektelse) | Jeg liker HELLER ikke fisk. | Jeg liker ikke fisk HELLER. | Hun sier at hun HELLER ikke liker fisk. |
4. Gruppe 4: Maksimal frihet – adverbplassen, FØRST eller SIST
Tre svært vanlige adverb har full frihet i helsetningen: de kan stå på den vanlige adverbplassen, de kan stå først (og utløse V2-inversjon), eller de kan stå helt til slutt i setningen:
Setningsadverb
aldri
Midt i helsetningen
Jeg har ALDRI sett en så stor hund.
Først i helsetningen (V2)
ALDRI HAR JEG sett en så stor hund.
Sist i helsetningen
Han leser ALDRI.
I leddsetningen (S-S-V)
Han sier at han ALDRI leser.
Setningsadverb
alltid
Midt i helsetningen
Jeg tar ALLTID med en bok på reise.
Først i helsetningen (V2)
ALLTID TAR JEG med en bok på reise.
Sist i helsetningen
Hun leser ALLTID.
I leddsetningen (S-S-V)
Hun sier at hun ALLTID leser.
Setningsadverb
snart
Midt i helsetningen
Jeg kan SNART begynne å trene.
Først i helsetningen (V2)
SNART KAN JEG begynne å trene.
Sist i helsetningen
Jeg kan begynne å trene SNART.
I leddsetningen (S-S-V)
Han sa at han SNART kunne begynne å trene.
| Setningsadverb | Midt i helsetningen | Først i helsetningen (V2) | Sist i helsetningen | I leddsetningen (S-S-V) |
|---|---|---|---|---|
aldri | Jeg har ALDRI sett en så stor hund. | ALDRI HAR JEG sett en så stor hund. | Han leser ALDRI. | Han sier at han ALDRI leser. |
alltid | Jeg tar ALLTID med en bok på reise. | ALLTID TAR JEG med en bok på reise. | Hun leser ALLTID. | Hun sier at hun ALLTID leser. |
snart | Jeg kan SNART begynne å trene. | SNART KAN JEG begynne å trene. | Jeg kan begynne å trene SNART. | Han sa at han SNART kunne begynne å trene. |
I leddsetninger er det INGEN frihet for noen av gruppene: I leddsetningen må setningsadverbet ALLTID stå foran verbet (Subjunksjon + Subjekt + Adverb + Verb).