Subjunksjoner og adverbiale leddsetninger
Subjunksjoner innleder leddsetninger og etablerer logiske relasjoner mellom setninger: tid (når, da, etter at, idet), årsak (fordi, siden, i og med at, da), betingelse (hvis, dersom, med mindre), hensikt (slik at, for at, så), motsetning (selv om, skjønt, enda) og sammenlikning (slik som, som om). I leddsetningen står 'ikke' alltid foran verbet.
1. Ordklasser og bindeord: Subjunksjoner vs. Konjunksjoner vs. Adverb
For å bruke bindeord riktig på norsk, må vi skille mellom tre ulike ordklasser. De har vidt forskjellig funksjon og styrer setningens ordstilling på helt ulike måter:
| Ordklasse | Typiske ord | Syntaktisk funksjon | Ordstilling og 'ikke' |
|---|---|---|---|
Subjunksjoner | fordi, siden, ettersom, hvis, dersom, om, med mindre, selv om, til tross for at, som, etter at, da, når, at, for at, slik at | Innleder en leddsetning (underordnet setning) | S-S-V: 'ikke' står FORAN verbet: «Han sa at han IKKE spiste fisk.» |
Konjunksjoner | og, men, for, så, eller, både-og, enten-eller, verken-eller | Binder sammen likeverdige ord, ledd eller to helsetninger (plass 0) | V2: 'ikke' står ETTER verbet: «...og han kunne IKKE sangen.» |
Adverb (setningsforbindere) | derfor, likevel / allikevel, dessuten, imidlertid, for det første, nå, her, der | Står på plass 1 (forfeltet) i en ny helsetning og krever inversjon | Inversjon V2: Adverb + VERB + Subjekt + 'ikke': «Derfor kunne han IKKE komme.» / «I dag skal han IKKE sykle.» |
2. Hovedkategoriene av subjunksjoner
En adverbial leddsetning fungerer som et adverbial i helsetningen og forteller om tid, årsak, betingelse, hensikt, motsetning eller sammenlikning:
| Kategori | Subjunksjoner | Eksempelsetning |
|---|---|---|
Tid (tempus) | da, når, etter at, før, mens, idet, siden | Idet hun kom inn døren, ringte telefonen. |
Årsak (kausal) | fordi, siden, ettersom, i og med at, da | I og med at hun er kompetent for jobben, regner hun med at hun har en god sjanse. |
Betingelse (kondisjonal) | hvis, dersom, om, med mindre | Vi kan også gå ut og spise, med mindre du allerede har spist. |
Hensikt (final) | for at, slik at, så | Familien flyttet for at barna skulle få bedre muligheter. |
Motsetning / Innrømmelse (konsessiv) | selv om, til tross for at, skjønt, enda | Han droppet jakka skjønt han visste at det var kaldt. |
Sammenlikning (komparativ) | slik som, som om | Han danset som om ingen kunne se ham. |
Innhold / Indirekte tale | at, om | Jeg vet at hun snakker fire språk flytende. |
3. Tidssetninger og tidsforhold (Tid)
Adverbiale tidssetninger angir når en handling skjer i forhold til hovedhandlingen. Vær særlig oppmerksom på tidsforskjeller mellom leddsetning og helsetning:
DA og NÅR
Huskeregel: 'Den gang DA, hver gang NÅR'. 'Da' brukes om én enkelt hendelse eller et avgrenset tidsrom i fortiden. 'Når' brukes ved gjentakelse i fortid, i nåtid og i all framtid.
ETTER AT med førfortid og førframtid
Når to handlinger ikke skjer samtidig, bruker vi sammensatte tider for å vise hva som skjedde først:
FØR, MENS, IDET og SIDEN
4. Årsak, betingelse, hensikt, motsetning og sammenlikning
Årsak: fordi, siden, ettersom, i og med at, da
'Fordi' svarer direkte på 'hvorfor'. 'Siden' og 'ettersom' brukes når årsaken allerede er kjent for lytteren. 'I og med at' uttrykker et etablert faktum. I formelt eller skriftlig språk kan 'da' også bety 'fordi'.
Betingelse: hvis, dersom, om, med mindre
'Hvis', 'dersom' og 'om' betyr det samme ('if'). 'Med mindre' betyr 'hvis ikke' (engelsk: unless) og angir et unntak.
Hensikt, motsetning og sammenlikning
5. Ordstilling (S-S-V) og obligatorisk komma
I alle leddsetninger etter en subjunksjon er ordstillingen fast: Subjunksjon + Subjekt + Setningsadverbial ('ikke', 'alltid') + Verbal (S-S-V).