uttaleA1
Det norske alfabetet og spesielle bokstaver
Det norske alfabetet har 29 bokstaver: de 26 standard latinske bokstavene pluss de tre spesielle vokalene Æ, Ø og Å. Norsk har 9 vokaler og flere stumme konsonanter (d, t, g, h).
1. De 29 bokstavene i alfabetet
Norsk bruker det latinske alfabetet med tre ekstra vokaler på slutten: Æ, Ø og Å. Bokstavene C, Q, W, X og Z brukes nesten bare i lånord.
Bokstav
A a
Navn på bokstaven
a
Lyd / Transkripsjon
[ɑː] / [ɑ]
Eksempelord
ape
Bokstav
B b
Navn på bokstaven
be
Lyd / Transkripsjon
[b]
Eksempelord
bok
Bokstav
C c
Navn på bokstaven
se
Lyd / Transkripsjon
[s] eller [k]
Eksempelord
camping
Bokstav
D d
Navn på bokstaven
de
Lyd / Transkripsjon
[d] (ofte stum til slutt)
Eksempelord
dag
Bokstav
E e
Navn på bokstaven
e
Lyd / Transkripsjon
[eː] / [ɛ] / [ə]
Eksempelord
eple
Bokstav
F f
Navn på bokstaven
eff
Lyd / Transkripsjon
[f]
Eksempelord
fisk
Bokstav
G g
Navn på bokstaven
ge
Lyd / Transkripsjon
[ɡ] eller [j] foran i/y/ei
Eksempelord
gate
Bokstav
H h
Navn på bokstaven
hå
Lyd / Transkripsjon
[h] (stum foran v og j)
Eksempelord
hus
Bokstav
I i
Navn på bokstaven
i
Lyd / Transkripsjon
[iː] / [ɪ]
Eksempelord
is
Bokstav
J j
Navn på bokstaven
jodd
Lyd / Transkripsjon
[j]
Eksempelord
ja
Bokstav
K k
Navn på bokstaven
kå
Lyd / Transkripsjon
[k] eller [ç] foran i/y/ei
Eksempelord
kaffe
Bokstav
L l
Navn på bokstaven
ell
Lyd / Transkripsjon
[l] / [ɭ]
Eksempelord
lese
Bokstav
M m
Navn på bokstaven
emm
Lyd / Transkripsjon
[m]
Eksempelord
mat
Bokstav
N n
Navn på bokstaven
enn
Lyd / Transkripsjon
[n]
Eksempelord
natt
Bokstav
O o
Navn på bokstaven
o
Lyd / Transkripsjon
[uː] eller [ɔ]
Eksempelord
ost
Bokstav
P p
Navn på bokstaven
pe
Lyd / Transkripsjon
[pʰ] (aspirert p)
Eksempelord
pause
Bokstav
Q q
Navn på bokstaven
ku
Lyd / Transkripsjon
[k]
Eksempelord
quiz
Bokstav
R r
Navn på bokstaven
err
Lyd / Transkripsjon
[ɾ] (rullende) / [ʁ] (skarre-r)
Eksempelord
rød
Bokstav
S s
Navn på bokstaven
ess
Lyd / Transkripsjon
[s]
Eksempelord
sol
Bokstav
T t
Navn på bokstaven
te
Lyd / Transkripsjon
[tʰ] (aspirert t)
Eksempelord
tog
Bokstav
U u
Navn på bokstaven
u
Lyd / Transkripsjon
[ʉː] / [ʉ]
Eksempelord
ugle
Bokstav
V v
Navn på bokstaven
ve
Lyd / Transkripsjon
[v]
Eksempelord
vann
Bokstav
W w
Navn på bokstaven
dobbelt-ve
Lyd / Transkripsjon
[v]
Eksempelord
web
Bokstav
X x
Navn på bokstaven
eks
Lyd / Transkripsjon
[ks]
Eksempelord
xylofon
Bokstav
Y y
Navn på bokstaven
y
Lyd / Transkripsjon
[yː] / [ʏ]
Eksempelord
lys
Bokstav
Z z
Navn på bokstaven
sett
Lyd / Transkripsjon
[s]
Eksempelord
zebra
Bokstav
Æ æ
Navn på bokstaven
æ
Lyd / Transkripsjon
[æː] / [æ]
Eksempelord
bær
Bokstav
Ø ø
Navn på bokstaven
ø
Lyd / Transkripsjon
[øː] / [œ]
Eksempelord
dør
Bokstav
Å å
Navn på bokstaven
å
Lyd / Transkripsjon
[oː] / [ɔ]
Eksempelord
båt
| Bokstav | Navn på bokstaven | Lyd / Transkripsjon | Eksempelord |
|---|---|---|---|
A a | a | [ɑː] / [ɑ] | ape |
B b | be | [b] | bok |
C c | se | [s] eller [k] | camping |
D d | de | [d] (ofte stum til slutt) | dag |
E e | e | [eː] / [ɛ] / [ə] | eple |
F f | eff | [f] | fisk |
G g | ge | [ɡ] eller [j] foran i/y/ei | gate |
H h | hå | [h] (stum foran v og j) | hus |
I i | i | [iː] / [ɪ] | is |
J j | jodd | [j] | ja |
K k | kå | [k] eller [ç] foran i/y/ei | kaffe |
L l | ell | [l] / [ɭ] | lese |
M m | emm | [m] | mat |
N n | enn | [n] | natt |
O o | o | [uː] eller [ɔ] | ost |
P p | pe | [pʰ] (aspirert p) | pause |
Q q | ku | [k] | quiz |
R r | err | [ɾ] (rullende) / [ʁ] (skarre-r) | rød |
S s | ess | [s] | sol |
T t | te | [tʰ] (aspirert t) | tog |
U u | u | [ʉː] / [ʉ] | ugle |
V v | ve | [v] | vann |
W w | dobbelt-ve | [v] | web |
X x | eks | [ks] | xylofon |
Y y | y | [yː] / [ʏ] | lys |
Z z | sett | [s] | zebra |
Æ æ | æ | [æː] / [æ] | bær |
Ø ø | ø | [øː] / [œ] | dør |
Å å | å | [oː] / [ɔ] | båt |
I det norske alfabetet kommer Æ, Ø og Å helt til slutt, etter Z. Dette er viktig å huske når du leter i ordbøker eller lister!
2. De tre spesielle bokstavene: Æ, Ø og Å
Disse tre vokalene finnes ikke i det engelske alfabetet, men de er helt vanlige vokaler på norsk. Å uttale dem riktig er nøkkelen til å bli forstått:
Bokstav
Æ æ [æː]
Artikulasjon (Munnstilling)
Åpne munnen bredt som ved A, men si E. Tungen er flat og lav.
Minimale par (Betydningsforskjell)
bær vs bar • lære vs leire • være vs vare
Bokstav
Ø ø [øː]
Artikulasjon (Munnstilling)
Si lyden E og rund leppene som om du skal plystre eller si O.
Minimale par (Betydningsforskjell)
dør vs der • sønn vs sånn • øl vs el
Bokstav
Å å [oː]
Artikulasjon (Munnstilling)
En ren, dyp O-lyd. Leppene er lett rundede, munnen er middels åpen.
Minimale par (Betydningsforskjell)
båt vs bot • låne vs lane • gå vs god
| Bokstav | Artikulasjon (Munnstilling) | Minimale par (Betydningsforskjell) |
|---|---|---|
Æ æ [æː] | Åpne munnen bredt som ved A, men si E. Tungen er flat og lav. | bær vs bar • lære vs leire • være vs vare |
Ø ø [øː] | Si lyden E og rund leppene som om du skal plystre eller si O. | dør vs der • sønn vs sånn • øl vs el |
Å å [oː] | En ren, dyp O-lyd. Leppene er lett rundede, munnen er middels åpen. | båt vs bot • låne vs lane • gå vs god |
Husk forskjellen på O og Å: Bokstaven O uttales som oftest som [U] på norsk (ost = [ust], bok = [buk]), mens Å alltid uttales som [O] (båt = [båt], gå = [gå])!
3. Vokaltriaden I - Y - U og de tre diftongene
Forskjellen mellom I, Y og U er en av de største utfordringene for utlendinger som lærer norsk. I tillegg har norsk tre viktige diftonger (dobbeltlyder):
Lyd / Kombinasjon
I i
Skriftlig transkripsjon
[iː] (som i 'is')
Forklaring og eksempel
Munnen smiler bredt: bil [biːl], fin [fiːn], vi [viː]
Lyd / Kombinasjon
Y y
Skriftlig transkripsjon
[yː] (som tysk ü)
Forklaring og eksempel
Tungen er som for I, men leppene er spisset: lys [lyːs], by [byː]
Lyd / Kombinasjon
U u
Skriftlig transkripsjon
[ʉː] (som i 'hus')
Forklaring og eksempel
Leppene er formet som et lite rør midt i munnen: hus [hʉːs], sur [sʉːr]
Lyd / Kombinasjon
Diftong: EI / EG
Skriftlig transkripsjon
[æɪ]
Forklaring og eksempel
vei [væɪ], nei [næɪ], jeg [jæɪ], meg [mæɪ]
Lyd / Kombinasjon
Diftong: ØY
Skriftlig transkripsjon
[øʏ]
Forklaring og eksempel
øy [øʏ], røyke [røʏkə], høyre [høʏrə]
Lyd / Kombinasjon
Diftong: AU
Skriftlig transkripsjon
[æʉ]
Forklaring og eksempel
pause [pæʉsə], august [æʉɡʉst], sau [sæʉ]
| Lyd / Kombinasjon | Skriftlig transkripsjon | Forklaring og eksempel |
|---|---|---|
I i | [iː] (som i 'is') | Munnen smiler bredt: bil [biːl], fin [fiːn], vi [viː] |
Y y | [yː] (som tysk ü) | Tungen er som for I, men leppene er spisset: lys [lyːs], by [byː] |
U u | [ʉː] (som i 'hus') | Leppene er formet som et lite rør midt i munnen: hus [hʉːs], sur [sʉːr] |
Diftong: EI / EG | [æɪ] | vei [væɪ], nei [næɪ], jeg [jæɪ], meg [mæɪ] |
Diftong: ØY | [øʏ] | øy [øʏ], røyke [røʏkə], høyre [høʏrə] |
Diftong: AU | [æʉ] | pause [pæʉsə], august [æʉɡʉst], sau [sæʉ] |
4. Stumme bokstaver i norsk (Bokstaver du ikke uttaler)
På norsk skrives mange ord med bokstaver som ikke uttales. De fire viktigste er stum D, stum T, stum G og stum H:
Bokstav
Stum D
Hovedregel
D er stum til slutt i mange vanlige ord, samt i kombinasjonene -ld, -nd og -rd.
Eksempler med uttale
med [meː], det [deː], bord [buːr], kald [kɑl], hånd [hɔn]
Bokstav
Stum T
Hovedregel
T er stum i ordet 'det' og i alle intetkjønnsord med bestemt form ending (-et).
Eksempler med uttale
det [deː], huset [hʉːsə], eplet [ɛplə], bordet [buːrə]
Bokstav
Stum G
Hovedregel
G er stum i ordet 'og' (og = [å]), samt i adjektiv-endingen -ig og -lig.
Eksempler med uttale
og [ɔ], koselig [kuːʃlɪ], vanskelig [vɑnskəlɪ], rolig [ruːlɪ]
Bokstav
Stum H
Hovedregel
H er alltid stum foran V og J i spørreord og vanlige ord.
Eksempler med uttale
hva [vɑː], hvem [vɛm], hvor [vur], hvordan [vurdɑn], hjelp [jɛlp]
| Bokstav | Hovedregel | Eksempler med uttale |
|---|---|---|
Stum D | D er stum til slutt i mange vanlige ord, samt i kombinasjonene -ld, -nd og -rd. | med [meː], det [deː], bord [buːr], kald [kɑl], hånd [hɔn] |
Stum T | T er stum i ordet 'det' og i alle intetkjønnsord med bestemt form ending (-et). | det [deː], huset [hʉːsə], eplet [ɛplə], bordet [buːrə] |
Stum G | G er stum i ordet 'og' (og = [å]), samt i adjektiv-endingen -ig og -lig. | og [ɔ], koselig [kuːʃlɪ], vanskelig [vɑnskəlɪ], rolig [ruːlɪ] |
Stum H | H er alltid stum foran V og J i spørreord og vanlige ord. | hva [vɑː], hvem [vɛm], hvor [vur], hvordan [vurdɑn], hjelp [jɛlp] |
Merk: Når ordet 'og' (og = [å]) står sammen med infinitivsmerket 'å' (å = [å]), har begge nøyaktig samme uttale: [å]!