uttaleA2
Spørreord, ordtrykk og intonasjon
I norsk uttale er 'h' stum foran 'v' i nesten alle spørreord (hva, hvor, hvem uttales med /v/). Setningsmelodien og trykket i spørsmål følger faste mønstre: I spørsmål med spørreord legges trykket på verbet (Hva HETER du?), mens i ja/nei-spørsmål som starter med et verb, legges trykket på det siste ordet (Snakker du SPANSK?).
1. Oversikt over stumme bokstaver på norsk
Bokstav
Stum d
Hvor er den stum?
I slutten av ord etter vokal eller etter l/n
Eksempler
bord, med, rød, god, kald, vind
Uttale
/bu:r/, /me:/, /rø:/, /gu:/, /kal/, /vin/
Bokstav
Stum t
Hvor er den stum?
I bestemt form av intetkjønnsord (-et)
Eksempler
huset, bordet, barnet, eplet
Uttale
/hu:se/, /bu:re/, /ba:rne/, /eple/
Bokstav
Stum h
Hvor er den stum?
Foran bokstavene v og j (hv-, hj-)
Eksempler
hva, hvor, hvem, hvis, hjelpe, hjerte
Uttale
/va/, /vur/, /vem/, /vis/, /jelpe/, /jerte/
Bokstav
Stum g
Hvor er den stum?
I ordet 'og' og i endingen -ig
Eksempler
og, rolig, hyggelig, ferdig
Uttale
/å/, /ro:li/, /hyggeli/, /færdi/
| Bokstav | Hvor er den stum? | Eksempler | Uttale |
|---|---|---|---|
Stum d | I slutten av ord etter vokal eller etter l/n | bord, med, rød, god, kald, vind | /bu:r/, /me:/, /rø:/, /gu:/, /kal/, /vin/ |
Stum t | I bestemt form av intetkjønnsord (-et) | huset, bordet, barnet, eplet | /hu:se/, /bu:re/, /ba:rne/, /eple/ |
Stum h | Foran bokstavene v og j (hv-, hj-) | hva, hvor, hvem, hvis, hjelpe, hjerte | /va/, /vur/, /vem/, /vis/, /jelpe/, /jerte/ |
Stum g | I ordet 'og' og i endingen -ig | og, rolig, hyggelig, ferdig | /å/, /ro:li/, /hyggeli/, /færdi/ |
2. Spørreord: Uttale av 'hv-' (/v/) og oversikt over ordene
Spørreord er ord vi bruker når vi spør om noe. På norsk begynner nesten alle spørreord med bokstavene 'hv-'. Når 'h' og 'v' står sammen, uttales kun 'v' (h er stum). Kun ett vanlig spørreord ('når') begynner ikke med hv:
Skrivemåte
hva
Uttale
/va/
Betydning
hva (ting, handling)
Eksempelspørsmål
Hva gjør du? / Hva heter du?
Typisk svar
Jeg heter Sara.
Skrivemåte
hvem
Uttale
/vem/
Betydning
hvem (person)
Eksempelspørsmål
Hvem er det? / Hvem er du?
Typisk svar
Det er Camilla.
Skrivemåte
hvor
Uttale
/vor/ (eller /vur/)
Betydning
hvor (sted, grad)
Eksempelspørsmål
Hvor bor du?
Typisk svar
Jeg bor i Oslo.
Skrivemåte
hvordan
Uttale
/vordan/
Betydning
hvordan (måte, tilstand)
Eksempelspørsmål
Hvordan har du det? / Hvordan går det?
Typisk svar
Det går bra!
Skrivemåte
hvorfor
Uttale
/vorfor/
Betydning
hvorfor (årsak, grunn)
Eksempelspørsmål
Hvorfor kommer du sent?
Typisk svar
Fordi jeg forsov meg i dag.
Skrivemåte
hvilken / hvilket / hvilke
Uttale
/vilken/, /vilket/, /vilke/
Betydning
hvilken (felleskjønn) / hvilket (intetkjønn) / hvilke (flertall)
Eksempelspørsmål
Hvilken dag er det? / Hvilket hus er ditt? / Hvilke dager har du kurs?
Typisk svar
Det er fredag i dag.
Skrivemåte
når
Uttale
/når/
Betydning
når (tidspunkt)
Eksempelspørsmål
Når flyttet du til Tromsø? / Når starter festen?
Typisk svar
Festen starter klokka åtte.
| Skrivemåte | Uttale | Betydning | Eksempelspørsmål | Typisk svar |
|---|---|---|---|---|
hva | /va/ | hva (ting, handling) | Hva gjør du? / Hva heter du? | Jeg heter Sara. |
hvem | /vem/ | hvem (person) | Hvem er det? / Hvem er du? | Det er Camilla. |
hvor | /vor/ (eller /vur/) | hvor (sted, grad) | Hvor bor du? | Jeg bor i Oslo. |
hvordan | /vordan/ | hvordan (måte, tilstand) | Hvordan har du det? / Hvordan går det? | Det går bra! |
hvorfor | /vorfor/ | hvorfor (årsak, grunn) | Hvorfor kommer du sent? | Fordi jeg forsov meg i dag. |
hvilken / hvilket / hvilke | /vilken/, /vilket/, /vilke/ | hvilken (felleskjønn) / hvilket (intetkjønn) / hvilke (flertall) | Hvilken dag er det? / Hvilket hus er ditt? / Hvilke dager har du kurs? | Det er fredag i dag. |
når | /når/ | når (tidspunkt) | Når flyttet du til Tromsø? / Når starter festen? | Festen starter klokka åtte. |
Husk kongruens for 'hvilken': Hvilken bil (en bil), hvilket hus (et hus), hvilke bøker (flertall).
3. Ordtrykk i enkle og sammensatte ord
På norsk følger ordtrykket (hvilken stavelse som er mest fremhevet) faste hovedregler:
Ordtype
Piktoriske/norske ord
Regel for trykk
Trykket ligger nesten alltid på FØRSTE stavelse
Eksempler
SOM-mer, VIN-ter, SPI-se, KOS-elig
Ordtype
Sammensatte ord
Regel for trykk
Hovedtrykket ligger ALLTID på det FØRSTE ordleddet
Eksempler
FOT-ballbane, SKO-leveske, KA-ffekopp, BIL-nøkkel
Ordtype
Lånord med suffikser (-sjon, -tet, -ment)
Regel for trykk
Trykket ligger på SUFFIKSET (siste stavelse)
Eksempler
sta-SJON, kvali-TET, departe-MENT
Ordtype
Forstavelser 'be-' og 'for-'
Regel for trykk
Forstavelser er trykksvake; trykket ligger på ROTEN
Eksempler
be-TA-le, for-STÅ, be-GYN-ne, for-TEL-le
| Ordtype | Regel for trykk | Eksempler |
|---|---|---|
Piktoriske/norske ord | Trykket ligger nesten alltid på FØRSTE stavelse | SOM-mer, VIN-ter, SPI-se, KOS-elig |
Sammensatte ord | Hovedtrykket ligger ALLTID på det FØRSTE ordleddet | FOT-ballbane, SKO-leveske, KA-ffekopp, BIL-nøkkel |
Lånord med suffikser (-sjon, -tet, -ment) | Trykket ligger på SUFFIKSET (siste stavelse) | sta-SJON, kvali-TET, departe-MENT |
Forstavelser 'be-' og 'for-' | Forstavelser er trykksvake; trykket ligger på ROTEN | be-TA-le, for-STÅ, be-GYN-ne, for-TEL-le |
4. Intonasjon og trykk i spørsmål
Måten vi bruker trykk og melodi på i et spørsmål, avhenger av om spørsmålet starter med et spørreord eller med et verb:
Spørsmålstype
Spørsmål med spørreord (hv-spørsmål)
Hvor legges trykket?
Hovedvekten legges på VERBET!
Eksempler med fremhevet ord
Hva HETER du?
Hvor BOR du?
Hvor KOMMER du fra?
Intonasjonsmelodi
Vanligvis fallende melodi mot slutten av setningen
Spørsmålstype
Spørsmål som starter med et verb (ja/nei-spørsmål)
Hvor legges trykket?
Hovedvekten legges på det SISTE ORD (eller fokusordet)!
Eksempler med fremhevet ord
Snakker du SPANSK?
Kommer du fra IRAN?
Forstår du NORSK?
Vil du ha KAFFE?
Intonasjonsmelodi
Karakteristisk stigende melodi mot slutten (særlig i østnorsk)
| Spørsmålstype | Hvor legges trykket? | Eksempler med fremhevet ord | Intonasjonsmelodi |
|---|---|---|---|
Spørsmål med spørreord (hv-spørsmål) | Hovedvekten legges på VERBET! | Hva HETER du?
Hvor BOR du?
Hvor KOMMER du fra? | Vanligvis fallende melodi mot slutten av setningen |
Spørsmål som starter med et verb (ja/nei-spørsmål) | Hovedvekten legges på det SISTE ORD (eller fokusordet)! | Snakker du SPANSK?
Kommer du fra IRAN?
Forstår du NORSK?
Vil du ha KAFFE? | Karakteristisk stigende melodi mot slutten (særlig i østnorsk) |