vokabularA2
Plasseringsverb: legge/ligge, sette/sitte og henge
Norsk skiller strengt mellom transitive bevegelsesverb som krever et objekt (legge, sette, henge) og intransitive tilstandsverb som beskriver en posisjon (ligge, sitte, henge).
1. Handling (bevegelse med objekt) vs. Posisjon (i ro)
Handling (Bevege noe)
å legge
Bøying (Pres/Pret/Perf)
legger / la / har lagt
Posisjon (Være i ro)
å ligge
Bøying (Pres/Pret/Perf)
ligger / lå / har ligget
Handling (Bevege noe)
å sette
Bøying (Pres/Pret/Perf)
setter / satte / har satt
Posisjon (Være i ro)
å sitte
Bøying (Pres/Pret/Perf)
sitter / satt / har sittet
Handling (Bevege noe)
å henge (transitivt)
Bøying (Pres/Pret/Perf)
henger / hengte / har hengt
Posisjon (Være i ro)
å henge (intransitivt)
Bøying (Pres/Pret/Perf)
henger / hang / har hengt
| Handling (Bevege noe) | Bøying (Pres/Pret/Perf) | Posisjon (Være i ro) | Bøying (Pres/Pret/Perf) |
|---|---|---|---|
å legge | legger / la / har lagt | å ligge | ligger / lå / har ligget |
å sette | setter / satte / har satt | å sitte | sitter / satt / har sittet |
å henge (transitivt) | henger / hengte / har hengt | å henge (intransitivt) | henger / hang / har hengt |
2. Eksempler og kontraster
Eksempler:
Handling: Jeg legger boka på bordet. → Tilstand: Nå ligger boka på bordet.
Handling: Sofia setter koppen på pulten. → Tilstand: Koppen sitter/står på pulten.
Handling: Olav hengte jakka i gangen. → Tilstand: Jakka hang i gangen hele kvelden.