GrammatikkpreposisjonerTidspreposisjoner (i, om, for...siden, på, til)
preposisjonerA2

Tidspreposisjoner (i, om, for...siden, på, til)

1. De tre viktigste tidsaksene: Fortid, Framtid og Varighet

Konstruksjon
for ... siden
Tidsperspektiv
Fortid (hvor lenge siden)
Eksempel
Jeg kom til Norge for tre år siden.
Konstruksjon
om + tidsrom
Tidsperspektiv
Framtid (etter en viss tid)
Eksempel
Toget kommer om ti minutter.
Konstruksjon
i + tidsrom
Tidsperspektiv
Varighet (hvor lenge handlingen varer)
Eksempel
Vi studerte norsk i to timer i går kveld.

2. Årstider, deler av døgnet og tidsforankring: «I» vs. «Om»

Norsk skiller systematisk mellom denne konkrete tidsperioden («i + ubestemt form») og faste vaner eller gjentakelser («om + bestemt form»):

A. Tider på døgnet: «i + ubestemt» vs. «om + bestemt»

Tid på døgnet
Dag
Denne gangen (i + ubestemt)
i dag (i dag har jeg fri)
Hver gang / Vane (om + bestemt)
om dagen (han sover om dagen)
Tid på døgnet
Morgen
Denne gangen (i + ubestemt)
i morges (i dag morges, fortid) / i morgen (framtid)
Hver gang / Vane (om + bestemt)
om morgenen (jeg drikker kaffe om morgenen)
Tid på døgnet
Formiddag
Denne gangen (i + ubestemt)
i formiddag (i dag formiddag)
Hver gang / Vane (om + bestemt)
om formiddagen (møter om formiddagen)
Tid på døgnet
Ettermiddag
Denne gangen (i + ubestemt)
i ettermiddag (i dag ettermiddag)
Hver gang / Vane (om + bestemt)
om ettermiddagen (trener om ettermiddagen)
Tid på døgnet
Kveld
Denne gangen (i + ubestemt)
i kveld (i dag kveld)
Hver gang / Vane (om + bestemt)
om kvelden (leser bøker om kvelden)
Tid på døgnet
Natt
Denne gangen (i + ubestemt)
i natt (denne natten / i natt sov jeg dårlig)
Hver gang / Vane (om + bestemt)
om natta (jobber om natta)

B. Årstider og verbtids-harmoni

«Om + bestemt form» uttrykker faste vaner hver sesong. «I + ubestemt form» angir denne sesongen, og verbet avgjør om det er fortid, nåtid eller framtid:

Om høsten liker jeg å plukke sopp. (hver høst som vane)
I høst var jeg på telttur i fjellet. (fortid: det er vinter nå, og vi snakker om forrige høst)
I vinter har jeg gått mye på ski. (nåtid / nylig: det er vinter akkurat nå)
I vår / til våren skal jeg reise til Italia. (framtid: våren har ikke kommet ennå)

C. «I helga» vs. «I helgene»

I helga var jeg på kino. (fortid: forrige helg)
I helga har vi syklet 50 km. (nåtid: det er helg nå)
I helga / til helga skal jeg slappe av. (framtid: helgen kommer snart)
I helgene liker jeg å sove lenge og se på serier. (hver helg: flertall)

D. Frekvens og tidsforankring: «i uka / måneden / året»

Når vi angir hvor mange ganger eller hvor mye per tidsenhet, bruker vi «i + bestemt form»: fire ganger i uka, 50 000 kr i måneden, fem turer i året:

Han trener fire ganger i uka. / Hun tjener 45 000 kroner i måneden.
Tidsankere: i forgårs → i går → i dag → i morgen → i overmorgen.
Uker og år: forrige uke / måned → denne uka / måneden → neste uke / måned; i fjor → i år → neste år.
Obs på 'i morges' vs. 'om morgenen': 'I morges' refererer kun til morgenen i dag (fortid: 'I morges sto jeg opp kl. 7'). 'Om morgenen' refererer til vaner generelt ('Jeg drikker kaffe om morgenen').