setningerB1
Indirekte tale og spørsmål
Når vi gjengir hva noen andre har sagt eller spurt om, gjør vi utsagnet om til en leddsetning. Vi bruker 'at' for påstander, 'om' for ja/nei-spørsmål, og spørreord for spesifikke spørsmål. Verbtider, personlige pronomen og possessiver må tilpasses, og 'som' er obligatorisk når spørreordet er subjekt.
1. Hvordan endres setningene fra direkte til indirekte?
Når setningen endrer seg fra direkte til indirekte tale, forandrer den seg til en leddsetning. Vi velger subjunksjon basert på setningstype og kan variere innledningsfrasen (f.eks. 'sier at', 'forteller at', 'spør om', 'lurer på om', 'vil vite om'):
Setningstype
Fortellende setning (påstand)
Direkte tale
Maria: «Ed ligger på sykehuset.»
Indirekte tale
Maria sier AT Ed ligger på sykehuset.
Bindeord
at
Setningstype
Ja/Nei-spørsmål (uten spørreord)
Direkte tale
Maria: «Kan du komme, Samaneh?»
Indirekte tale
Maria spør OM Samaneh kan komme.
Bindeord
om
Setningstype
Spørsmål med spørreord
Direkte tale
Ed: «Hvorfor ler du?»
Indirekte tale
Ed vil vite HVORFOR jeg ler.
Bindeord
spørreordet (blir subjunksjon)
| Setningstype | Direkte tale | Indirekte tale | Bindeord |
|---|---|---|---|
Fortellende setning (påstand) | Maria: «Ed ligger på sykehuset.» | Maria sier AT Ed ligger på sykehuset. | at |
Ja/Nei-spørsmål (uten spørreord) | Maria: «Kan du komme, Samaneh?» | Maria spør OM Samaneh kan komme. | om |
Spørsmål med spørreord | Ed: «Hvorfor ler du?» | Ed vil vite HVORFOR jeg ler. | spørreordet (blir subjunksjon) |
Eksempler:
Maria: «Liker du Oslo?» → Hun spør OM jeg liker Oslo.
Samaneh: «Liker du å lære norsk?» → Hun lurer på OM jeg liker å lære norsk.
Ed: «Vil du ha kvittering?» → Han vil vite OM jeg vil ha kvittering.
Samaneh: «Hvor bor du?» → Samaneh lurer på HVOR jeg bor.
2. Obligatorisk 'SOM' når spørreordet er subjekt
Når spørreordet (spesielt 'hva' eller 'hvem') fungerer som subjektet i leddsetningen, må setningen ALLTID ha det 'magiske' ordet SOM rett etter spørreordet:
Direkte spørsmål
Maria: «Hva skjer?»
Riktig indirekte tale
Maria lurer på hva SOM skjer. ✅
Ugyldig form (FEIL)
Maria lurer på hva skjer. 🛑
Forklaring
'Hva' er subjekt. 'Som' er obligatorisk.
Direkte spørsmål
Ed: «Hvem kommer?»
Riktig indirekte tale
Ed spør hvem SOM kommer. ✅
Ugyldig form (FEIL)
Ed spør hvem kommer. 🛑
Forklaring
'Hvem' er subjekt. 'Som' må inn.
Direkte spørsmål
Læreren: «Hvem snakker du med?»
Riktig indirekte tale
Han spør hvem du snakker med. ✅
Ugyldig form (FEIL)
Han spør hvem som du snakker med. 🛑
Forklaring
Subjektet er 'du'. 'Som' skal IKKE brukes her!
| Direkte spørsmål | Riktig indirekte tale | Ugyldig form (FEIL) | Forklaring |
|---|---|---|---|
Maria: «Hva skjer?» | Maria lurer på hva SOM skjer. ✅ | Maria lurer på hva skjer. 🛑 | 'Hva' er subjekt. 'Som' er obligatorisk. |
Ed: «Hvem kommer?» | Ed spør hvem SOM kommer. ✅ | Ed spør hvem kommer. 🛑 | 'Hvem' er subjekt. 'Som' må inn. |
Læreren: «Hvem snakker du med?» | Han spør hvem du snakker med. ✅ | Han spør hvem som du snakker med. 🛑 | Subjektet er 'du'. 'Som' skal IKKE brukes her! |
3. Endring av personlige pronomen og possessiver (sin vs. hans/hennes)
Pronomen må tilpasses personen det refereres til. Vær ekstra oppmerksom på possessiver og regelen for 'sin/si/sitt/sine':
Personlige pronomen tilpasses den som snakker
Maria: «Jeg vil ikke ha sjokolade.» → Hun sier at HUN ikke vil ha sjokolade.
Ed: «Jeg elsker å sove.» → Han sier at HAN elsker å sove.
De: «Vi er late på søndager.» → De sier at DE er late på søndager.
Possessiver og regelen for 'sin' i leddsetningen
Når subjektet i leddsetningen eier tingen, bruker vi 'sin/si/sitt/sine'. Men husk at 'sin' ALDRI kan være subjekt!
Ed: «I dag skal jeg besøke moren min.» → Han sier at han skal besøke moren SIN i dag.
Samaneh: «Moren min er verdens beste.» → Hun sier at moren HENNES er verdens beste.
Ed og Maria: «Brødrene våre er like gamle.» → De forteller at brødrene DERES er like gamle.
4. Tidsforskyvning (når fortelleverbet står i fortid)
Når setningen innledes med et fortidsverb som 'sa', 'fortalte' eller 'spurte', rykker verbtidene i leddsetningen ett steg bakover i tid:
Tid i direkte tale
Presens (snakker)
Tid i indirekte tale
Preteritum (snakket)
Eksempel i direkte tale
«Jeg lærer norsk.»
Eksempel i indirekte tale
Han sa at han lærte norsk.
Tid i direkte tale
Preteritum / Perfektum
Tid i indirekte tale
Preteritum perfektum (hadde snakket)
Eksempel i direkte tale
«Jeg har spist frokost.»
Eksempel i indirekte tale
Hun sa at hun hadde spist frokost.
Tid i direkte tale
Skal / Vil (framtid)
Tid i indirekte tale
Skulle / Ville
Eksempel i direkte tale
«Jeg skal reise til Bergen.»
Eksempel i indirekte tale
Olav sa at han skulle reise til Bergen.
| Tid i direkte tale | Tid i indirekte tale | Eksempel i direkte tale | Eksempel i indirekte tale |
|---|---|---|---|
Presens (snakker) | Preteritum (snakket) | «Jeg lærer norsk.» | Han sa at han lærte norsk. |
Preteritum / Perfektum | Preteritum perfektum (hadde snakket) | «Jeg har spist frokost.» | Hun sa at hun hadde spist frokost. |
Skal / Vil (framtid) | Skulle / Ville | «Jeg skal reise til Bergen.» | Olav sa at han skulle reise til Bergen. |
Tidsadverbialer forskyves også: 'i dag' → 'den dagen', 'i morgen' → 'dagen etter / neste dag', 'i går' → 'dagen før'.
5. Ordstillingsskjema for indirekte tale (S-S-V)
Indirekte tale er alltid en leddsetning. Derfor gjelder leddsetningsordstilling (S-S-V): Subjunksjon + Subjekt + Setningsadverb ('ikke', 'alltid') + Verbal:
Innledende helsetning
Hun sa
Subjunksjon
at
Subjekt
hun
Setningsadverbial
ikke
Verbal
kommer
Resten
i kveld.
Innledende helsetning
Han spurte
Subjunksjon
om
Subjekt
jeg
Setningsadverbial
alltid
Verbal
sover
Resten
så lenge.
Innledende helsetning
Han lurte på
Subjunksjon
hva
Subjekt
jeg
Setningsadverbial
egentlig
Verbal
heter.
Resten
—
| Innledende helsetning | Subjunksjon | Subjekt | Setningsadverbial | Verbal | Resten |
|---|---|---|---|---|---|
Hun sa | at | hun | ikke | kommer | i kveld. |
Han spurte | om | jeg | alltid | sover | så lenge. |
Han lurte på | hva | jeg | egentlig | heter. | — |
Typisk feil: Å bruke spørrende ordstilling i indirekte tale er FEIL på norsk! 'Han spurte hvorfor kom jeg ikke' 🛑 Riktig: 'Han spurte hvorfor jeg ikke kom' ✅.
6. Tre typiske feil i indirekte tale (og fellene du må unngå)
Når man går fra direkte til indirekte tale, er det tre feil som går igjen hos nesten alle språklærere:
Fallgruve
1. Bruk av 'hvis' istedenfor 'om'
Ugyldig setning (FEIL)
Hun spurte HVIS jeg hadde barn. 🛑
Korrekt setning (RIKTIG)
Hun spurte OM jeg hadde barn. ✅
Grammatisk regel
'Hvis' betyr betingelse ('dersom'). I indirekte ja/nei-spørsmål bruker vi ALLTID 'om'.
Fallgruve
2. Plassering av 'ikke' etter verbet
Ugyldig setning (FEIL)
Han sier at han LIKER IKKE pizza. 🛑
Korrekt setning (RIKTIG)
Han sier at han IKKE LIKER pizza. ✅
Grammatisk regel
Indirekte tale er en leddsetning (S-S-V). Setningsadverbialet 'ikke' må stå FORAN verbet!
Fallgruve
3. Spørrende inversjon i leddsetningen
Ugyldig setning (FEIL)
Han spør om KOMMER VI på fest. 🛑 / De lurer på hvem ER læreren deres. 🛑
Korrekt setning (RIKTIG)
Han spør om VI KOMMER på fest. ✅ / De lurer på hvem LÆREREN DERES ER. ✅
Grammatisk regel
I indirekte tale har vi en leddsetning, ikke et spørsmål. Inversjon (verb før subjekt) er strengt forbudt!
| Fallgruve | Ugyldig setning (FEIL) | Korrekt setning (RIKTIG) | Grammatisk regel |
|---|---|---|---|
1. Bruk av 'hvis' istedenfor 'om' | Hun spurte HVIS jeg hadde barn. 🛑 | Hun spurte OM jeg hadde barn. ✅ | 'Hvis' betyr betingelse ('dersom'). I indirekte ja/nei-spørsmål bruker vi ALLTID 'om'. |
2. Plassering av 'ikke' etter verbet | Han sier at han LIKER IKKE pizza. 🛑 | Han sier at han IKKE LIKER pizza. ✅ | Indirekte tale er en leddsetning (S-S-V). Setningsadverbialet 'ikke' må stå FORAN verbet! |
3. Spørrende inversjon i leddsetningen | Han spør om KOMMER VI på fest. 🛑 / De lurer på hvem ER læreren deres. 🛑 | Han spør om VI KOMMER på fest. ✅ / De lurer på hvem LÆREREN DERES ER. ✅ | I indirekte tale har vi en leddsetning, ikke et spørsmål. Inversjon (verb før subjekt) er strengt forbudt! |