Hypotetiske setninger og kondisjonalis
Lær å uttrykke betingelser og hypoteser på tre nivåer: sannsynlige vilkår (presens), lite sannsynlige muligheter (preteritum) og urealistiske eller kontrafaktiske situasjoner (preteritum perfektum). Inkluderer inversjon uten 'hvis' ('Hadde jeg hatt...') og ønske-setninger.
1. De tre typene hypotetiske setninger
Vi bruker hypotetiske setninger for å uttrykke at noe kanskje skjer. På norsk deles de inn etter sannsynlighetsgrad:
| Type / Situasjon | Verbtid i 'hvis'-leddsetning | Verbtid i helsetning | Eksempel |
|---|---|---|---|
1. Ganske sannsynlig (Reell betingelse) | Presens | Presens / Framtid | Hvis du handler, lager jeg middag. |
2. Lite sannsynlig (Nåtid / Framtid) | Preteritum | Modalverb i preteritum + infinitiv | Hvis jeg hadde penger, kunne jeg kjøpe en bil. |
3. Urealistisk / Umulig (Variant A) | Preteritum perfektum | Preteritum perfektum | Hvis jeg hadde hatt penger, hadde jeg kjøpt en bil. |
3. Urealistisk / Umulig (Variant B) | Preteritum perfektum | Modalverb i preteritum + (ha) + partisipp | Hvis jeg hadde hatt penger, ville jeg (ha) kjøpt en bil. |
2. Ordstilling, inversjon og blandede setningstyper
A. Subjunksjoner og leddsetningsstruktur:
Hypotetiske setninger innledes vanligst med 'hvis', men 'om' og 'dersom' brukes også. I leddsetningen står setningsadverb (som 'ikke', 'aldri', 'nok') FORAN verbet:
B. Hypotetisk setning UTEN subjunksjon (Inversjon):
I norsk kan vi utelate 'hvis' helt. Da starter setningen med verbet først (inversjon):
C. Blanding av setningstyper (Mixed conditionals):
3. Ønske-setninger og uoppfylte drømmer
Når vi uttrykker ønsker om noe som ikke er tilfelle her og nå, bruker vi faste uttrykk sammen med fortidsformer av verbene: