Utbryting og kløyvde setninger
Utbryting (kløyving) brukes for å understreke eller legge ekstra fokus på ett bestemt ledd i setningen. Konstruksjonen dannes ved: 'Det er / var / har vært' + det fokuserte leddet + relativsetning. Lær når 'som' er strengt obligatorisk (ved subjekt), og når det kan sløyfes (ved objekt, adjektiv og adverb).
1. Hva er utbryting og hvordan lages det?
Utbryting brukes for å understreke det vi synes er aller viktigst i setningen, eller for å avkrefte en misforståelse. Vi starter med 'Det er', 'Det var' eller 'Det har vært' + ordet vi skal fokusere på:
2. Hva kan brytes ut? Gullregelen for 'SOM'
Vi kan bryte ut subjekt, objekt, adjektiv og adverb. Her gjelder en helt avgjørende regel: Når vi bryter ut et SUBJEKT, er det magiske ordet SOM strengt obligatorisk. Når vi bryter ut objekt, adjektiv eller adverb, trenger vi IKKE å bruke 'som' (det sløyfes ofte helt):
| Setningsledd | Bruk av 'SOM' | Eksempelsetning | Kontrast / Betydning |
|---|---|---|---|
Subjekt (Hvem?) | OBLIGATORISK (Må være med!) | Det er jeg SOM snakker nå. | (ikke du) |
Subjekt (Hvem?) | OBLIGATORISK (Må være med!) | Det var Sandra SOM tok sykkelen din! | (ikke Thomas) |
Objekt (Hvem/Hva?) | Ikke nødvendig (sløyfes ofte) | Det var henne du snakket med, ja. | (ikke ham) |
Objekt / Adjektivfrase | Ikke nødvendig (sløyfes ofte) | Det var den blå kjolen jeg likte best. | (ikke den gule) |
Adverbial (Tid / Sted) | Ikke nødvendig (kan bruke 'at' eller sløyfes) | Ah, det er i dag du skal dra, ja! | (ikke i morgen) |
3. Utbryting av adverb: Sted, tid og rekkefølge
Når vi utbryter et steds- eller tidsadverb, flytter vi adverbet fram rett etter kopulaverbet ('Det er...'). Dette skaper et sterkt fokus på stedet eller tidspunktet:
4. Utbryting i spørresetninger (Hvem er det som...?)
I naturlig muntlig norsk er det svært vanlig å bruke utbryting i spørresetninger for å gjøre spørsmålet mykere, mer høflig eller mer presist: