substantivA1
Bestemt eller ubestemt form
Vi bruker ubestemt form når vi snakker om noe for første gang, eller når tingen er ukjent for lytteren. Vi bruker bestemt form når tingen er kjent, allerede nevnt, eller unik.
1. Når bruker vi ubestemt form?
A. Første gang vi nevner noe (ny informasjon):
Jeg har kjøpt en ny jakke.
Det står en mann utenfor butikken.
B. Etter tall og mengdeord (mange, noen, ingen, flere, få):
Jeg har tre søstre og to brødre.
Det er mange turister i Oslo om sommeren.
Har du noen spørsmål?
C. Yrker, nasjonaliteter og religiøs tilhørighet (uten adjektiv):
Han er lege. (IKKE: Han er en lege)
Hun er ukrainer. / Han er nordmann.
MEN med adjektiv: Han er en flink lege.
2. Når bruker vi bestemt form?
A. Når tingen allerede er nevnt (kjent informasjon):
Jeg så en film i går. Filmen var veldig spennende.
Hun kjøpte ei bok. Boka kostet 200 kroner.
B. Ting som er unike eller åpenbare i situasjonen:
Sola skinner i dag.
Kan du lukke vinduet? (det vinduet i dette rommet)
Statsministeren holdt en tale.
C. Kroppsdeler og personlige eiendeler (i stedet for 'min/din'):
Jeg har vondt i hodet. (IKKE: i mitt hode)
Han tok på seg jakka. (IKKE: si jakke)
Hun vasker hendene.
Husk: 'denne bilen' (ubestemt form etter 'denne' på engelsk, men bestemt form på norsk: denne bilen / dette huset / disse bøkene).