substantivA1
Substantivets former
Norske substantiv har tre grammatiske kjønn: hankjønn (en), hunkjønn (ei) og intetkjønn (et). Substantivene bøyes i entall og flertall, samt i ubestemt og bestemt form.
1. De tre grammatiske kjønnene
Substantiv deles i fellesnavn (konkrete som «stol, vindu» og abstrakte som «kjærlighet, glede») som har grammatisk kjønn og bøyes, og egennavn (navn på personer og steder som «Pia, Bergen») som skrives med stor forbokstav. I ubestemt form entall viser artikkelen kjønnet:
Kjønn
Hankjønn (maskulin)
Ubestemt artikkel
en
Eksempel
en bil
Kjønn
Hunkjønn (feminin)
Ubestemt artikkel
ei / en
Eksempel
ei bok / en bok
Kjønn
Intetkjønn (nøytrum)
Ubestemt artikkel
et
Eksempel
et hus
| Kjønn | Ubestemt artikkel | Eksempel |
|---|---|---|
Hankjønn (maskulin) | en | en bil |
Hunkjønn (feminin) | ei / en | ei bok / en bok |
Intetkjønn (nøytrum) | et | et hus |
Grammatisk kjønn har sjelden noen logisk sammenheng med biologisk kjønn. Lær derfor alltid substantivet med artikkelen (en stol, et vindu, ei veske). I bokmål kan alle hunkjønnsord også ha artikkelen 'en' (f.eks. 'en bok' eller 'ei bok').
2. Hovedmønster for regelrett bøyning
Substantiv har fire hovedformer: ubestemt entall, bestemt entall, ubestemt flertall og bestemt flertall. I bestemt form legges artikkelen til som en endelse i slutten av ordet:
Kjønn
Hankjønn
Ubestemt entall
en stol
Bestemt entall
stolen (-en)
Ubestemt flertall
stoler (-er)
Bestemt flertall
stolene (-ene)
Kjønn
Hunkjønn
Ubestemt entall
ei dør
Bestemt entall
døra (-a)
Ubestemt flertall
dører (-er)
Bestemt flertall
dørene (-ene)
Kjønn
Intetkjønn (1 stavelse)
Ubestemt entall
et hus
Bestemt entall
huset (-et)
Ubestemt flertall
hus (ingen endelse!)
Bestemt flertall
husene / husa (-ene/-a)
Kjønn
Intetkjønn (flere stavelser)
Ubestemt entall
et problem
Bestemt entall
problemet (-et)
Ubestemt flertall
problemer (-er)
Bestemt flertall
problemene (-ene)
| Kjønn | Ubestemt entall | Bestemt entall | Ubestemt flertall | Bestemt flertall |
|---|---|---|---|---|
Hankjønn | en stol | stolen (-en) | stoler (-er) | stolene (-ene) |
Hunkjønn | ei dør | døra (-a) | dører (-er) | dørene (-ene) |
Intetkjønn (1 stavelse) | et hus | huset (-et) | hus (ingen endelse!) | husene / husa (-ene/-a) |
Intetkjønn (flere stavelser) | et problem | problemet (-et) | problemer (-er) | problemene (-ene) |
Eksempler:
Jeg har en bil. Bilen er rød. (hankjønn)
Vi ser et hus. Huset er gammelt. (intetkjønn)
De har to barn. Barna leker i hagen. (intetkjønn flertall)
Intetkjønnsord på én stavelse (et hus, et år, et barn, et fjell) har ingen endelse i ubestemt flertall: ett hus → to hus. Dette gjelder også sammensatte ord der det siste leddet er et enstavelsesord: et trehus → to trehus, et sykehus → to sykehus.
3. Ortografiske regler ved bøyning
1. Ord som slutter på trykklett –e mister den ene e-en:
en jente → jenta / jenten → jenter (IKKE jenteer) → jentene
et eple → eplet → epler (IKKE epleer) → eplene
2. Dobbelkonsonant blir enkel foran –er og –en ved sammentrekning:
en sommer → sommeren → somre (eller somrer) → somrene
en sykkel → sykkelen → sykler → syklene
en nøkkel → nøkkelen → nøkler → nøklene
en gaffel → gaffelen → gafler → gaflene
3. Ord som slutter på –m får dobbel –mm foran vokalendelse:
et rom → rommet → rom → rommene
en drøm → drømmen → drømmer → drømmene