verbA1
Imperativ (bydeform)
Imperativ brukes til å gi ordrer, instruksjoner, råd og oppskrifter. Formelen er enkel: ta infinitiven og fjern '-e' (å hjelpe → Hjelp!). Hvis verbet slutter på en vokal uten '-e', er formene helt like (å gå → Gå!). Forbud lages med 'Ikke' først i setningen (Ikke gå!).
1. Hvordan dannes imperativ?
Imperativ er den korteste formen av verbet. Grunnregelen er nesten alltid: ta infinitivsformen og fjern den siste '-e'-en:
Verbgruppe / Regel
Standard: Infinitiv minus -e
Infinitiv
å hjelpe
Imperativ (Bydeform)
Hjelp!
Betydning / Eksempel
Hjelp meg!
Verbgruppe / Regel
Standard: Infinitiv minus -e
Infinitiv
å høre
Imperativ (Bydeform)
Hør!
Betydning / Eksempel
Hør etter nå!
Verbgruppe / Regel
Standard: Infinitiv minus -e
Infinitiv
å sitte
Imperativ (Bydeform)
Sitt!
Betydning / Eksempel
Sitt stille på stolen!
Verbgruppe / Regel
Vokalender (ingen -e): Like former
Infinitiv
å gå
Imperativ (Bydeform)
Gå!
Betydning / Eksempel
Gå rett fram!
Verbgruppe / Regel
Vokalender (ingen -e): Like former
Infinitiv
å se
Imperativ (Bydeform)
Se!
Betydning / Eksempel
Se på bildet!
Verbgruppe / Regel
Vokalender (ingen -e): Like former
Infinitiv
å ta
Imperativ (Bydeform)
Ta!
Betydning / Eksempel
Ta en kopp kaffe!
Verbgruppe / Regel
Dobbelt -m forenkles til enkelt -m
Infinitiv
å svømme
Imperativ (Bydeform)
Svøm!
Betydning / Eksempel
Svøm til land!
Verbgruppe / Regel
Konsonantklynge (-le, -ne, -re): Valgfritt
Infinitiv
å sykle / å åpne
Imperativ (Bydeform)
Sykle! / Åpne!
Betydning / Eksempel
Sykl(e) forsiktig! Åpn(e) døra!
| Verbgruppe / Regel | Infinitiv | Imperativ (Bydeform) | Betydning / Eksempel |
|---|---|---|---|
Standard: Infinitiv minus -e | å hjelpe | Hjelp! | Hjelp meg! |
Standard: Infinitiv minus -e | å høre | Hør! | Hør etter nå! |
Standard: Infinitiv minus -e | å sitte | Sitt! | Sitt stille på stolen! |
Vokalender (ingen -e): Like former | å gå | Gå! | Gå rett fram! |
Vokalender (ingen -e): Like former | å se | Se! | Se på bildet! |
Vokalender (ingen -e): Like former | å ta | Ta! | Ta en kopp kaffe! |
Dobbelt -m forenkles til enkelt -m | å svømme | Svøm! | Svøm til land! |
Konsonantklynge (-le, -ne, -re): Valgfritt | å sykle / å åpne | Sykle! / Åpne! | Sykl(e) forsiktig! Åpn(e) døra! |
I norsk kan et ord aldri slutte på dobbel -m. Derfor skrives 'å svømme' som 'Svøm!', 'å drømme' som 'Drøm!', og 'å tømme' som 'Tøm!'. Verb som har vanskelige konsonantklynger (sykle, åpne, klatre) beholder ofte -e for at det skal være lettere å uttale.
2. Bruksområder, matoppskrifter og forbud med 'Ikke'
A. Direkte ordrer, rop og advarsler:
Hør! Noen banker på døra.
Hjelp! Bilen min har punktert.
Sitt stille og hør etter!
B. Matoppskrifter, manualer og veiledninger:
I norske matoppskrifter brukes imperativ nesten alltid som standardform for hvert trinn:
Skjær tomater og løk i tynne skiver.
Stek kjøttet på høy varme i fem minutter.
Kok risen under lokk på svak varme.
C. Forbud og negative påbud med 'Ikke':
Når vi ber noen om å IKKE gjøre noe, setter vi ordet 'Ikke' aller først, rett foran imperativet:
Ikke gå på gresset!
Ikke kyss meg nå!
Ikke glem passet ditt før du drar til flyplassen.
Ikke vær redd!
D. Høflighet og utropstegn i praksis:
Bruk utropstegn (!) etter kraftige instruksjoner eller rop: STOPP! HJELP!
Høflig hverdagsanmodning: 'Vær så snill og lukk vinduet' eller 'Kunne du lukke vinduet?' (mildere enn 'Lukk vinduet!').