verbA1
Verbets former og presens
Norske verb bøyes ikke etter person eller tall. I presens (nåtid) legger vi vanligvis til endelsen -r til infinitivstammen for alle personer (jeg snakker, vi snakker).
1. De fire grunnleggende formene
Hvert norsk verb har fire sentrale bøyingsformer som brukes til å bygge alle verbtidene:
Form
Infinitiv
Funksjon
med 'å' eller etter modalverb
Eksempel
å snakke / å bo / å spise
Form
Presens
Funksjon
handlingen skjer nå eller vanligvis
Eksempel
snakker / bor / spiser
Form
Preteritum
Funksjon
avsluttet handling i fortiden
Eksempel
snakket / bodde / spiste
Form
Perfektum partisipp
Funksjon
brukes etter 'har' eller 'hadde'
Eksempel
har snakket / har bodd / har spist
| Form | Funksjon | Eksempel |
|---|---|---|
Infinitiv | med 'å' eller etter modalverb | å snakke / å bo / å spise |
Presens | handlingen skjer nå eller vanligvis | snakker / bor / spiser |
Preteritum | avsluttet handling i fortiden | snakket / bodde / spiste |
Perfektum partisipp | brukes etter 'har' eller 'hadde' | har snakket / har bodd / har spist |
2. Hvordan lage presens (nåtid)?
I presens legger vi til -r til infinitivsformen for alle personer:
A. Regelrett dannelse (Infinitiv + r):
å lese → Jeg leser en spennende bok nå.
å bo → Jonas og Sofia bor i Bergen.
å jobbe → Vi jobber på et sykehus i Tromsø.
B. Viktige uregelmessige verb i presens:
Infinitiv
å være
Presens
er
Eksempel
Jeg er student i Oslo.
Infinitiv
å ha
Presens
har
Eksempel
Hun har to katter.
Infinitiv
å gjøre
Presens
gjør
Eksempel
Hva gjør du i helgen?
Infinitiv
å si
Presens
sier
Eksempel
Læreren sier at norsk er gøy.
Infinitiv
å vite
Presens
vet
Eksempel
Jeg vet ikke svaret.
Infinitiv
å spørre
Presens
spør
Eksempel
Han spør om veien.
| Infinitiv | Presens | Eksempel |
|---|---|---|
å være | er | Jeg er student i Oslo. |
å ha | har | Hun har to katter. |
å gjøre | gjør | Hva gjør du i helgen? |
å si | sier | Læreren sier at norsk er gøy. |
å vite | vet | Jeg vet ikke svaret. |
å spørre | spør | Han spør om veien. |
På norsk finnes det ingen egen form for pågående nåtid. Setningen 'Jeg spiser' betyr både at jeg spiser vanligvis og at jeg spiser akkurat nå.