Svarord (ja, jo, nei) og korte svar
På norsk kan vi besvare ja/nei-spørsmål med 'ja', 'nei' eller 'jo'. 'Jo' brukes for å bekrefte eller avkrefte en nektelse i spørsmålet. I dagligtale bruker vi ofte korte svar med mønsteret 'Ja/jo/nei, det ... jeg', hvor verbet tilpasses spørsmålet (modalverb, har, er, eller gjør).
1. Hvordan svare på positive og negative spørsmål (ja, jo, nei)
I norsk kan vi besvare spørsmål på tre måter: 'ja', 'nei' eller 'jo'. Vi bruker 'jo' når det er en nektelse ('ikke') i spørsmålet, og svaret vårt er positivt:
| Spørsmålstype | Spørsmål | Bekreftende svar (+) | Benektende svar (-) |
|---|---|---|---|
Positivt spørsmål (uten 'ikke') | Liker du edderkopper? | JA, jeg liker edderkopper. ✅ | NEI, jeg liker ikke edderkopper. ❌ |
Negativt spørsmål (med 'ikke') | Liker du IKKE edderkopper? | JO, jeg liker edderkopper! ✅ | NEI, jeg liker ikke edderkopper. ❌ |
2. Korte svar: «Ja / jo / nei, det ... jeg»
I naturlig norsk dagligtale gjentar vi nesten aldri hele setningen. Isteden bruker vi faste korte svar: «Ja / jo / nei, det [VERB] jeg (ikke).» Verbet i svaret bestemmes av hvilket verb som står i spørsmålet:
| Verbaltype i spørsmålet | Verb i det korte svaret | Positivt spørsmål og svar | Negativt spørsmål og svar (med JO) |
|---|---|---|---|
Modalverb (kan, vil, skal, må, bør) | samme modalverb | Kan du danse? ➡️ Ja, det kan jeg. / Nei, det kan jeg ikke. | Kan du IKKE danse? ➡️ Jo, det kan jeg! / Nei, det kan jeg ikke. |
har (hjelpeverb eller besittelse) | har | Har du en bror? ➡️ Ja, det har jeg. / Nei, det har jeg ikke. | Har du IKKE en bror? ➡️ Jo, det har jeg! / Nei, det har jeg ikke. |
er / var (å være) | er / var | Er du fra Tyskland? ➡️ Ja, det er jeg. / Nei, det er jeg ikke. | Er du IKKE fra Tyskland? ➡️ Jo, det er jeg! / Nei, det er jeg ikke. |
Alle andre fullverb (liker, jogger, spiser, bor osv.) | gjør (hjelpeverb 'å gjøre') | Liker du å tegne? ➡️ Ja, det gjør jeg. / Nei, det gjør jeg ikke. | Spiser du IKKE pølser? ➡️ Jo, det gjør jeg! / Nei, det gjør jeg ikke. |
3. Parvise forbindelser (både...og, enten...eller, verken...eller)
| Parforbindelse | Betydning | Eksempel |
|---|---|---|
både ... og | begge deler (pluss-pluss) | Hun snakker både norsk og engelsk. |
enten ... eller | valg mellom to alternativer | Vi kan reise enten på fredag eller på lørdag. |
verken ... eller | ingen av delene (utelukker begge) | Han spiser verken kjøtt eller fisk. |
4. De tre funksjonene til ordet 'jo' (Svarord, Modalt adverb, Jo...jo/desto)
Ordet 'jo' har tre vidt forskjellige roller i norsk grammatikk:
| Funksjon | Betydning og forklaring | Eksempel |
|---|---|---|
1. Svarord (til negativt spørsmål) | Betyr 'ja' når det er nektelse ('ikke') i spørsmålet | — Har du ikke lest boka? — Jo, det har jeg. (jeg har lest den) |
2. Modalt adverb (felles viten) | Viser at lytteren allerede vet dette, eller at det er åpenbart | Jeg går ofte tur, jeg har jo tre hunder! / Jeg har jo sagt det til deg. |
3. Sammenligning (jo ... jo / desto) | Proposjonal sammenligning: 'Jo flere, jo bedre' | Jo mer hun trente, desto flinkere ble hun. |
5. Nølende og usikre svarord: Tja, Nja og Kanskje
Når vi verken vil svare et ubetinget 'ja' eller et kontant 'nei', eller når vi er usikre, bruker vi disse uformelle svarordene:
| Svarord | Betydning og nyanse | Eksempel med oversettelse |
|---|---|---|
Tja / nja | Ikke helt ja, ikke helt nei; uttrykker tvil, forbehold eller betenkningstid. | – Er det fortsatt kaldt ute?
– Nja, jeg syns det er mildere i dag. |
Kanskje | Ikke 100 % sikker; uttrykker mulighet eller uvisshet. | – Kommer du på festen?
– Kanskje. Jeg vet ikke hvor lenge jeg skal jobbe. |