vokabularA2
Vite, kjenne eller kunne?
Norsk skiller presist mellom ulike typer kunnskap: 'Å vite' brukes om fakta og informasjon, 'å kjenne' brukes om kjennskap til personer, steder og følelser, mens 'å kunne' brukes om tillærte ferdigheter og språk.
1. Kjerneforskjeller og bruksområder
Oversiktstabell over de tre verbene og typiske objekter de tar:
Verb
å vite (vet - visste - har visst)
Hva vet/kjenner/kan du?
Fakta, informasjon, leddsetninger (om/at)
Eksempelsetning
Jeg vet hvor han bor. / Vet du svaret?
Verb
å kjenne (kjenner - kjente - har kjent)
Hva vet/kjenner/kan du?
Personer, byer, steder, fysiske følelser
Eksempelsetning
Kjenner du Olav? / Jeg kjenner Bergen godt.
Verb
å kunne (kan - kunne - har kunnet)
Hva vet/kjenner/kan du?
Ferdigheter, fag, språk, sanger, dikt
Eksempelsetning
Hun kan snakke tre språk. / Kan du svømme?
| Verb | Hva vet/kjenner/kan du? | Eksempelsetning |
|---|---|---|
å vite (vet - visste - har visst) | Fakta, informasjon, leddsetninger (om/at) | Jeg vet hvor han bor. / Vet du svaret? |
å kjenne (kjenner - kjente - har kjent) | Personer, byer, steder, fysiske følelser | Kjenner du Olav? / Jeg kjenner Bergen godt. |
å kunne (kan - kunne - har kunnet) | Ferdigheter, fag, språk, sanger, dikt | Hun kan snakke tre språk. / Kan du svømme? |
2. Spesielle uttrykk med 'kjenne'
Legg merke til disse vanlige konstruksjonene:
Eksempler:
Jeg kjenner meg sliten i dag. (føle seg)
Kjenner du til denne boka? (ha hørt om)
Jeg kjenner igjen stemmen din!
Typisk feil: Å si 'Jeg vet ham' (feil!). Du må si 'Jeg kjenner ham' når objektet er en person.
3. I fortid: 'kjente' vs. 'ble kjent med' og 'visste' vs. 'fikk vite'
I preteritum må du skille nøye mellom en tilstand (du visste/kjente noen fra før) og en ny hendelse der du møter noen eller lærer noe nytt:
A. 'Kjente' (tilstand) vs. 'Ble kjent med' (nytt møte):
Jeg kjente en veldig hyggelig gutt da jeg bodde i Frankrike. (Jeg hadde en venn der; jeg kjente ham allerede.)
Jeg ble kjent med ei fransk jente da jeg var på kino i helga. (Jeg kjente henne ikke fra før; jeg traff henne der og da.)
B. 'Visste' (visste fra før) vs. 'Fikk vite' (lærte noe nytt):
Jeg visste at det var du som hadde spist brødskiva mi! (Jeg hadde kunnskap om det på det tidspunktet.)
Jeg fikk vite i går at jeg kom inn på medisinstudiet! (Jeg visste det ikke før i går; jeg fikk beskjeden da.)
C. 'Å kjenne' som fysisk følelse eller berøring:
Jeg kjente plutselig at noen strøk meg over leggen.
Jeg kjenner ikke denne byen så godt ennå. Kan du vise meg veien?